Hvordan søke Herren (og bli funnet av ham)

Posted on Dec 16, 2010 by admin

Søk Herren mens han er å finne, kall på ham den stund han er nær! Den onde må forsake sin vei og den urettferdige sine tanker og vende om til Herren, så vil han vise miskunn, og til vår Gud, for han vil rikelig forlate.” (Jesaia 55, 6-7).

Dette trompetkallet fra profeten Jesaia angår deg, kjære venn, hvis du fortsatt er uomvendt. Ditt liv vil ikke bare være meningsløst som jordisk liv – som er midlertidig – men også din sjel, som forblir, vil erfare skremmende plage og skyld for all evighet hvis du skulle dø uten Kristus. “Søk Herren, og dere skal leve,” sier Amos (Amos 5, 6a). Jeg ville være naiv om jeg trodde at disse få setningene skulle få deg til å ønske å søke Herren, men jeg oppfordrer deg inderlig til å overveie det jeg har å si, for det er bare fordi jeg tror det er håp for deg at jeg kommer med slike “uvennlige” ord. Dersom jeg trodde det ikke var noen redning for deg på grunn av ditt opprør, ville jeg heller latt deg leve fredelig så lenge du kan. Men fordi jeg selv har vært i din situasjon, og ble brakt til erkjennelse av hvor nær jeg var en evighet uten Kristus, regner jeg det som sterkt uansvarlig og utakknemlig å holde stille. “For Kristi kjærlighet tvinger oss” (1. Kor 5, 14a)

Jeg antar, hvis jeg fortsatt har din oppmerksomhet, at du undrer deg over hvorfor tittelen er formulert slik den er. Hvorfor ikke: “Hvordan søke Herren og finne ham”? Svaret er ganske enkelt. Med mindre Herren først endrer ditt hjerte, kan du ikke finne ham. Apostelen Paulus hevder ved å sitere et gammeltestamentlig skrift: “Det finnes ikke én som er rettferdig, ikke én. Det finnes ikke én som forstår, ikke én som søker Gud. Alle er kommet på avveie, alle er fordervet, det finnes ikke én som gjør det gode, ikke en eneste.” (Rom 3, 10-12).  Alle uomvendte mennesker, uten unntak, er fanget under synd (v 9), og er derfor ikke i stand til, eller har noe ønske om, å søke Gud. Hvis et uomvendt menneske verken ønsker eller er i stand til å søke Herren, hvordan kan det da finne ham? Viderelærer Herren Jesus Kristus at “Den som ikke blir født på ny, kan ikke se Guds rike” (Joh 3,3). Hvordan kan da et uomvendt menneske søke og finne Gud? Vi ser altså at selv om Jesaia og Amos oppfordrer oss til å søke, kan du ikke bli frelst ved din anstrengelse i å søke alene. Frelse er fullt og helt ved Guds nåde: “For av nåde er dere frelse, ved tro, ikke av dere selv; det er en Guds gave” (Ef 2,8).  Du må bli vekket åndelig til live (Ef 2,5; Joh 5,24), og ditt hjerte må bli endret av Gud. Da vil du, heller enn å finne Herren, bli funnet av ham. Det er derfor John Newton i sin vakre hymne Amazing Grace bekjenner: “Jeg var engang tapt, men nå er jeg funnet. Jeg var blind, men nå ser jeg.” Han visste at det ikke var han som fant Gud, men at Gud fant ham – akkurat som kvinnen som fant sin tapte mynt, og gjeteren som fant sin tapte sau (Luk 11,1-10), ikke motsatt.

Så derfor, kjære venn, husk at til syvende og sist er det ikke ved din anstrengelse du vil erfare omvendelse. “Selv vår rettferdighet”, sier Jesaia “er som skitne filler” (Jes 64,6). Din søken garanterer ikke at du vil finne Gud. Men du har stort håp om frelse hvis du søker. Jonathan Edwards, den store puritanske filosof og teolog henviste til dette håpet når han sier: “Gud gir vanligvis dem å lykkes som flittig, uavbrutt og utholdende søker omvendelse” (Preken over Hosea 5,15, fra Works 2.87b).  På den annen side, hvis du ikke bryr deg om kallet til å søke, er du nesten garantert å gå under i dine synder.

Å, venn, dette er en sak av alvorlig viktighet. Det dreier seg om din evige skjebne. Jeg er klar over at du ikke kjenner Kristus, for ikke å si elsker ham og omfavner ham, men jeg er sikker på at du bryr deg om din sjel. Du har kanskje ikke tenkt på sjelen din, men du skjønner at du har en sjel fordi du har en følelse for moral som dyr ikke har. Og som sådan, kan jeg få oppfordre deg til å bruke litt tid på å tenke og grunne over hvor din sjel – det er deg – vil havne hvis du skulle dø i natt? Reflekter over ditt liv og tenk på din syndighet under hans øyne som er den absolutt hellige Gud. Ja, Gud er ikke bare kjærlighetens Gud, han er også en Gud av total rettferdighet og hellighet. Profeten Habakuk sier om Herren: “Ditt blikk er for rent til å skue ondt, og urett kan du ikke se på.” (Hab 1,13a). Hvis du blir i din synd – og det vil du, med mindre du har fått den hellige Ånd i deg, og er representert ved Kristus – vil du bli kastet ut i mørke og helvetets tortur for å lide fordømmelse som ikke vil være til å bære. Det er skrevet i Skriftene: “Det er bestemt for menneskene å en gang dø, men etter dette å dømmes.” (Heb 9,27). På dommens dag vil alle menneskets hemmeligheter komme fram (Pred 12,14; Rom 2,16). Å, vil du ikke arbeide for få et rimelig begrep om hvilken frykt som venter deg? Og som du gjør det, vil jeg oppfordre deg: “Søk HERREN mens han finnes, kall på ham mens han er nær”. Angående dette vil jeg tilby deg noen anvisninger på hvordan du må søke. (Hvis du ønsker noe mer detaljert, vil jeg anbefale Joseph Alleines A Sure Guide to Heaven or The Narrow Way, av William C. Nichols.)

Aller først vil jeg oppfordre deg til å forsake ditt syndige liv. Jesaia sier “La den onde forsake sin vei.” Kjenner du noen vaner eller synder som du vet spotter eller mishager Gud? Betrakt ordet fra Jesaia: “Men dine urettferdigheter har satt skille mellom deg og din Gud, og dine synder har skjult hans ansikt for deg, slik at han ikke vil høre” (Jes 59,2). Er du involvert i noen umoralske aktiviteter? Vend om fra dem, avstå fra dem.  Har eller kjenner du til en ond vane – sladder, løgn eller overdreven drikking? Forsak dette og få en stopp på det. Er du involvert i et umoralsk forhold, eller er du ofte å finne i dårlig selskap? Med mindre du skiller deg fra dette, vil du fort bli dradd tilbake til dine gamle vaner. Ja, det er sant at du ikke vil få full seier før ditt hjerte er fornyet av Gud, men hvis du alvorlig søker Gud, vil du ikke da mønstre så mye innsats som mulig for å bli kvitt disse vanene, handlingene og vennskapene? Vil du ikke endre dine dag-til-dag aktiviteter slik at de ikke forstyrrer din søken etter Gud?

For det andre må du anstrenge deg på alle vis for å holde ute syndige tanker. “La den urettferdige [forsake] sine tanker.” Hvis du er tilbøyelig til umoralsk fantasi, hvis du er vant til list og onde planer, hvis du bærer på nag og tenker på hevn over dine fiender må du aktivt kaste ut slike tanker. Er du av naturen en stolt person? Med mindre du ydmyker deg, kan du ikke forvente å bli vist nåde (Luk 14,8). Og ja, hvis du har noen forestilling om å finne din vei til himmelen ved ren disiplin og utvortes overensstemmelse med Guds lover, må du bannlyse den tanken også.

For det tredje, ytre overensstemmelse med loven og anvendelse av nådens midler, ved bønn, lesing av Skriften, lytting til prekener – om dette ikke gjør fortjent til frelse; det er likevel helt essensielt. “La ham vende om til HERREN”, sier Jesaia. Hvis du ikke tilbringer tid med å lese Skriften og overvære prekener, er du kanskje ikke søkende i det hele tatt. “Troen kommer av høre, og hørelsen ved Guds ord” (Rom 10,17). Bønn er også vesentlig. Noen vil innvende: “Lærer ikke Ordspråkene 15,8 at bønn fra en vantro er en vederstyggelighet for Herren?” La David Clarkson svare: “Det finnes vederstyggeligheter i en ond manns bønner, men det å be er ikke en vederstyggelighet; det er godt og velbehagelig for Gud, noe som han befaler.” Rop ut om nåde, kjære venn. Gråt over dine synder og trygle om forlatelse for din store ondskap mot ham. Bønnfall Herren om å ta bort ditt stenhjerte og erstatte det med et kjøtthjerte. Rop til ham om opplysning når du leser Skriftene. Venn, jeg kan ikke overbetone betydningen av bønn, og lesing og høring av Ordet. Jeg er ganske sikker på at hvis Herren skulle gi deg erfaring av omvendelse, vil det enten være ved å høre en preken, lese Skriften eller ved alvorlig bønn. Ha i minne at ikke alle vil erfare dramatisk omvendelse. Noen av oss kan bli overveldet av en følelse av å bli fridd fra av en syndebyrde, og overveldet av en strøm av kjærlighet til Herren og uforklarlig glede. Andre vil ikke føle noe, men likevel være overbevist om at syndene er tilgitt. Selv om gjenfødelse er plutselig, trenger det ikke å bli verdsatt eller oppfattet før lenge etter. Uansett hvordan det skjer, vil det være ved Ordet og ved bønn.

Til slutt vil jeg be deg inntrengende om å strebe av all makt etter å søke Herren. Legg merke til Herrens oppfordring: “Streb etter å komme inn gjennom den trange port; for mange, sier jeg dere, vil søke å komme inn, og skal ikke være i stand til det” (Luk 13,24). Ordet som er oversatt ‘streb’ er det greske agonizomai, som det engelske ordet agonise kommer fra  [På norsk ville vi kanskje si kjemp fortvilet, overs. anm.] Du må søke vedvarende, helhjertet og flittig, selv til grensen for utmattelse. Herren garanterer ikke at du vil komme inn om du strever – husk at ditt strev ikke er til fortjeneste – men han antyder at hvis du søker halvhjertet, kan du neppe forvente å finne ham. Edwards har ganske sikkert rett når han sier:

Det er mest trolig at Gud vil skjenke sin gave [til frelse] via alvorlig å gi akt på guddommelig sannhet, og bruk av nådens midler, med refleksjon over egen syndighet, totalt forderv og behov for guddommelig kraft for å helbrede hjertet, fylle det med godhet og for mer og mer å bli følsom for egen avmakt, hjelpeløshet og mangel på evne til å oppnå godhet ved egen styrke. (Concerning Efficacious Grace, i Works 2.543a-b).

Kan jeg som en konklusjon minne deg om at hvis du nedlater deg til å fly til Kristus for frelse, og omfavne ham av hele ditt hjerte, er han alltid villig til å ta imot deg. Selv om Kristus sier at “ingen kan komme til meg, uten at det er gitt ham av min Fader” (Joh 6,65), sier han også, “Alle dem som Faderen gir meg, kommer til meg, og den som kommer til meg vil jeg slett ikke kaste ut” (Joh 6,37). Og så kaller han oss: “Kom nå, og la oss gå i rette med hverandre … om deres synder er som skarlagen, skal de bli hvite som snø, om de er røde som karmosin, skal de bli som ull” (Jes 1,18). Meditér over Jesaia 53. Var det for dine overtredelser Kristus ble såret? Var det for dine synder han ble knust? Hvis du oppriktig tror om deg selv at du er en uverdig synder som fortjener fordømmelse, er det åpenbart at Gud allerede har forandret hjertet ditt. Kom til Kristus, kast din syndebyrde på ham, og omfavn ham som din frelser selv om du aner bare en strime av tro. Ja, det er ikke den store tro som frelser, men den tro som er på størrelse med et sennepsfrø. Ikke vent til du har stor tro for å anerkjenne ham som frelser og herre. Du kan ikke tro uten at han først endrer ditt hjerte. Men hvis den lille troen/ er til stede, har vi forsikringen fra Kristus om at “et knust rør skal han ikke bryte, og en rykende veke skal han ikke slukke” (Matt 12:20a). Kristus kom ikke for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse” (Matt 9,13). Hvis du oppriktig tror at du er en synder, kaller Kristus på deg. Føler du ikke sorg over din synd? Tenk over ditt bederv. Er det ikke stolthet i hjertet ditt?  Er det ikke noe arroganse? Er det ikke en holdning om at du er bedre enn andre? Er det ikke noe sjalusi? Er det ikke noe vantro? Er det ikke noen holdning av forakt for saker om religion? Er det ikke noen selvtilstrekkelighet? Er det ikke noen uvilje mot å sette Kristus foran dine verdslige bestrebelser? Hvis du ser noe av dette i hjertet ditt, rop ærlig til Herren, og forstå at Kristus kan tilgi deg alt.

Vil du ikke gråte for ham som den pågående enken (Luk 18,1-8), og ikke gi ham ro før han gir deg et nytt hjerte eller gir deg forsikring om et forandret hjerte?

———————–
Original English version Copyright © 1998 JJ Lim
Norwegian version Copyright ©  2010 Gratia Dei Sola Media
No printing/publishing of material allow without prior permission from Author. Article may be reproduced in electronic form for posting on Web sites 1) pending they are not edited or altered from their original written content, 2) Author is specified, 3) the web location of GDS is specified.